Marit Benthe Norheim med den første Life Boat: ‘Mit skib er ladet med Længsel’, portrætteret af Chris Brock
RUTH – EN AV DE TALENDE GALLIONSFIGURER,
TIL DET TREDJE SEILENDE SKULPTURSKIP I PROSJEKT LIFE-BOATS
ved billedkunstner Marit Benthe Norheim
De 19 gallionsfigurene som skal stå på ryggen av det tredje skulpturskipet, ”Mitt skip er lastet med Minner”, skal være symbolske portretter av et mangfold av nålevende kvinner, som overleverer sine fortellinger til de kommende generasjoner. Kvinnene (over 70 år) skal være fra mange forskellige nasjoner og kulturer og ha en historie som innebærer det å ha reist og bodd i andre land enn sitt eget – og av forskjellige årsaker. Det skal være både markante kvinneskikkelser og mer anonyme representanter for historiene. Intervjuene skal handle om tilhørighet og identitet og gjøres tilgjengelige for publikum, inne i den store skulpturen, som skal seile fra Danmark og ut på de Europeiske kanaler.
”Som klassisk symbolsk udtryksform har galionsfiguren været skibets beskytter. Dette skib får 19 beskyttere. Udover at tage vare på skibet, fungerer de kvindelige galionsfigurer i kraft af al deres forskellighed som beskyttere mod snæversyn, undertrykkelse og intolerance. De repræsenterer ikke forskellige nationer, men er i stedet ambassadører for det transnationale og for de kulturelle møder på tværs af landegrænser.” Ann-Dorte Christensen, Professor i sociologi, Aalborg Universitet
I forbindelse med Bunker Love, presenteres den tyske gallionsfiguren Ruth Ross Karlsen, både gjennom film, skulptur og dans.
”Du skal ikke glemme”
Ruth (87) er tysk, norsk gift og har bodd i Norge etter krigen, men har bodd i Danmark i over 30 år. Ruth bruker sin tid på å skrive og holde foredrag om at vi ikke skal glemme! – At den 2. Verdenskrigens grusomheter har skjedd og at hun var et vitne til det. Som datter av en tysk politimann, som ikke var nazist, flyktet hun med familien, fra bombingen av Hamburg til Polen da hun var 13, og opplevde å bli forhatt og isolert. Hun fikk vite av sin far at det de var med til, som tyskere ikke var riktig, men at han var nødt til å være der, for å redde familien. Hun så på et tidspunkt inn i de vakre, brune øynene på en ung jødisk gutt bak piggtrådshegnet i en ghetto, og ville snakke med ham. Men får vite at hvis de snakker sammen, vil han bli skutt, sikkert også hun…
FILMEN AV LARS HEGNDAL
hvor Ruth forteller til Marit Benthe Norheim, vises for første gang i et eget rom i en av bunkersene i Hirtshals, sammen med
GALLIONSFIGURPORTRETTET RUTH
modellert av Marit Benthe Norheim, -i et annet rom i samme bunkers. Det symbolske portrettet av Ruth, har åpne, stirrende øyne og et stort øye i brystet, hvor pupillen er hodet til ei ung jente med strutte-skjørt. – Etset inn som et avtrykk på den ene siden, og et utadvendt relieff på den andre siden.
”ALT JEG VILLE VAR JO BARE Å DANSE”
Koreografi og dans ved Sigrid Norheim Ørntoft
Foregår ovenpå bunkeren med jevne mellomrom i løpet av dagen
Ruth mistet sin ungdom. ”Alt jeg ville, var jo bare å danse”, sier hun.
Sigrid, som er samme alder som Ruth under krigen, danser Ruths dans.
